I forbindelse med Ivar Formos død tar jeg med denne artikkelen fra vinteren 2005: Kongelige i vanlig forstand treffer du antakelig ikke i åsene ved Mylla, men gamle skikonger er et forholdsvis vanlig syn. Kongelig er utsikten også, snart i én retning, snart i en annen.

– Jeg har nok gått 150-200 mil i løypene i myllaområdet de to siste sesongene, sier Ivar Formo. Vinneren av OL- gullet på 50 kilometer 1976 har hytte i nærheten og bruker terrenget nord i marka ofte.

Vi står på et utsiktssted under Ballangrudkollen og venter på lokale Tore Gullen (blant annet norgesmester 15 kilometer og stafett 1977).

Odd Martinsen (Stafett-Martin fra olympiaden i 1968) skulle vært med, men er opptatt med et møte med grunneiere på Svea Skilags stue.

– Vi har hørt at noen tror det er kommersielle interesser knyttet til prosjektet med løypene ved Mylla, men slik er det ikke, bedyrer Formo, og får støtte av Gullen som har kommet glidende.

Dugnad
Man er blitt glade i det flotte området!

– Jeg har gått på ski her i 40 år, sier Gullen, som til daglig driver et treningsstudio på Grua.

Jevnakerløperen, Ivar Formo og Odd Martinsen er forgrunnsfigurer i Mylla Løypeforening. De har fått med seg grunneiere, allmenning, Skiforeningen, lokale idrettslag og velforeninger, samt rundt 200 interesserte på et arbeid med å sette i stand og dels nyanlegge skiløyper i området ved det store vannet ved Nordmarkas nordgrense.

– Noen tusen dugnadstimer er lagt ned! Grunneiere, kommunen og allmenningen har dessuten vært fantastiske!

– Skiforeningen har ikke sett på området nord for Mylla som sitt område. Nå håper vi å kunne drifte et løypenett i fellesskap i årene fremover, blant annet ved å få anledning til å kjøpe en løypemaskin vi nå leier.

– Motivasjonen for å legge ned mye arbeid her?

– Vi som driver på her vil skiidretten vel. Vil at det skal bli noen løpere fra Jevnaker og Svea!

Samtidig er det på sin plass å nevne folkehelsa, mener to som fortsatt ligger en god del over gjennomsnitts kondisjonsnivå.

– Så folk vil ikke bli nektet å bruke løypene, eller avkrevd avgift etter hvert?

Avkreftende hoderysting!

– Men det kan hende vi spør folk om de kan støtte løypeforeningen! Rundt 200 har sagt ja til det i år. I fjor var det 30. Folk har gitt fra 200 kroner og oppover.

Silkeføre

Noen dager før påske: En fin liten halvtime ligger foran meg i løypa, (samtalen med Formo og Gullen ikke medregnet) før jeg snur, eller velger løypa over vannet tilbake.

Rundt minus fem grader klokka 16.

Det har snødd i løpet av de siste dagene og det er nypreparert i sporene som kan entre ved Høgnes,

Trantjern eller fra løypenettet nord, sør, øst eller vest for Mylla.

I det kuperte terrenget under Ballangrudkollen glitrer det i kveldssola. Etter noen høydemetere og noen hundremetere bortover skimtes Tryvannstårnet, over Myllavannet, sør mellom åsene.

Utsikten skifter; snart er utsynet østover det store vannet.

Den gamle markagrenda Volla passeres, og snart skifter scenariet igjen:

Nordover ligger vide Hadelandsbygder med Rånåsen (Hvalabykampen) som sentralt landmerke. Etterpå: Inn i skogen, forbi Lunnerhytta, før Stormyra dukker opp, et løypekryss med mange valgmuligheter.

Meget bra!

– Helt kongelig faktisk, synes en god del av oss!