|
Ringerike Rundt
og rundt Ringerike...
Offentlig informasjon:
www.norge.no
Ringerike kommunes hjemmeside
har lenker til en mengde lokale nettsteder.
Hole kommune
Bærum Kommune
Asker kommune
Oslo kommune
Jevnaker kommune
Lunner kommune
Modum kommune
Lier
kommune
Krødsherad kommune
Sør Aurdal kommune
Hedalen
På prinsessens utsikt
Bildeserie fra prinsesse Sophies utsikt
Det blåser novemberkaldt i det bilen låses på parkeringen
ved Skaret. Såpass kaldt at ull-lua og fleece-hanskene må opp av
sekken. Antakelig var det varmere da Sophie, kong Oscar IIs
tilkommende gikk bakkene opp, for rundt 150 år siden.
Det tar ikke mange minuttene å gå bakkene opp til utsiktspunktet,
som ligger omtrent rett over Skaret-tunnelens nordre munning.
Turen er såpass behagelig at vandringen, tidligere mer populær og
påaktet enn nå, gjerne ble kalt "Damenes tur", i tider da hunnkjønn
ikke skulle utsettes for strabaser.
Uansett kjønn: Når du har kommet deg opp ligger et 180 graders
skue for dine føtter, og øyne, med Sylling-området i i Holsfjordens
søndre ende og Norefjells hvite kappe langt borte i nord-vest, når
du har vendt blikket den veien.
Hvis du vil kan du fortsette turen på stier nordover Krokskogens
brattkant.
Fra 2008-2010 har Skiforeningen kjentmannspost på Prinsessens
utsikt.
ELGSPIST: Rognetrærne på veien opp til Prinsessens utsikt kan
ikke brukes til å spå snømengden til vinteren. Rogn er
elg-delikatesse og her er rogntrærne så nedbeitet at det ikke har
blitt noe bær å spå etter.
I forbindelse
med Ivar Formos død tar jeg med denne artikkelen fra vinteren 2005:
”Kongelig” i skisporene ved Mylla
Per-Erik Berge
Kongelige i
vanlig forstand treffer du antakelig ikke i åsene ved Mylla, men
gamle skikonger er et forholdsvis vanlig syn. Kongelig er utsikten
også, snart i én retning, snart i en annen.
– Jeg har nok gått
150-200 mil i løypene i myllaområdet de to siste sesongene, sier
Ivar Formo. Vinneren av OL- gullet på 50 kilometer 1976 har hytte i
nærheten og bruker terrenget nord i marka ofte.
Vi står på et
utsiktssted under Ballangrudkollen og venter på lokale Tore Gullen
(blant annet norgesmester 15 kilometer og stafett 1977).
Odd Martinsen
(Stafett-Martin fra olympiaden i 1968) skulle vært med, men er
opptatt med et møte med grunneiere på Svea Skilags stue.
– Vi har hørt at
noen tror det er kommersielle interesser knyttet til prosjektet med
løypene ved Mylla, men slik er det ikke, bedyrer Formo, og får
støtte av Gullen som har kommet glidende.
Dugnad
Man er
blitt glade i det flotte området!
– Jeg har gått på ski her i 40 år, sier Gullen, som til daglig
driver et treningsstudio på Grua.
Jevnakerløperen,
Ivar Formo og Odd Martinsen er forgrunnsfigurer i Mylla
Løypeforening. De har fått med seg grunneiere, allmenning,
Skiforeningen, lokale idrettslag og velforeninger, samt rundt 200
interesserte på et arbeid med å sette i stand og dels nyanlegge
skiløyper i området ved det store vannet ved Nordmarkas nordgrense.
– Noen tusen
dugnadstimer er lagt ned! Grunneiere, kommunen og allmenningen har
dessuten vært fantastiske!
– Skiforeningen har
ikke sett på området nord for Mylla som sitt område. Nå håper vi å
kunne drifte et løypenett i fellesskap i årene fremover, blant annet
ved å få anledning til å kjøpe en løypemaskin vi nå leier.
– Motivasjonen for
å legge ned mye arbeid her?
– Vi som driver på
her vil skiidretten vel. Vil at det skal bli noen løpere fra
Jevnaker og Svea!
Samtidig er det på
sin plass å nevne folkehelsa, mener to som fortsatt ligger en god
del over gjennomsnitts kondisjonsnivå.
– Så folk vil
ikke bli nektet å bruke løypene, eller avkrevd avgift etter hvert?
Avkreftende
hoderysting!
– Men det kan hende
vi spør folk om de kan støtte løypeforeningen! Rundt 200 har sagt ja
til det i år. I fjor var det 30. Folk har gitt fra 200 kroner og
oppover.
Forts. høyre
spalte
Rak(a)fisksesongen er åpnet
Valdrisene har klart det
igjen, å mangedoble innbyggertallet under Rakfiskfestivalen , selve
velkomstfesten for årets gjærede fiskedelikatesse, som på
tradisjonelt ringeriksk heter rakafisk.
Per-Erik
Berge
I fjor ble Fagernes’ 2.000
innbyggere tidoblet på den første lørdagen i oktober, da
rakafiskbutter og lekre vakuumpakkede fileter ble brakt til torgs. I
år var ikke trengselen mindre, da bygdefolk med alle slags dialekter
og bygde-urbanister igjen fylte bygdebyen.
Festivitas
Det er ikke bare rakafisk fra et en
håndfull Valdres-produsenter som fyller de mange salgsbodene i
hovedgatene i ”dalenes perle” Fagernes, når de gjærede
fiskeproduktene hentes fram.
All slags andre stedegne, og
noen mindre typiske produkter, konkurrerer om oppmerksomhet i
trengselen. Kjøttvarer, meieriprodukter, bakverk, godterier! Naboene
fra Gudbrandsdalen og Hallingdal og andre er ikke snauere enn at de
bringer inn sine ting.
Ringerikes nesten-merkevare,
Ringerikspoteten, som nærmest er selvskreven til rakafisk, hadde sin
egen stand i det travleste strøket.
På vinmonopolet er trengselen
enorm, like stor som foran minibankene. ”Polet” har nemlig
nummererte flasker av den berømmelige Rakfisk-akevitten; et ”must”
for mange.
For dem som blir lei av å tråkke
i snøslaps time etter time?
Det skal la seg avhjelpe, har
valdrisene tenkt ut, og ordnet med bevertningsplasser i tusenvis.
Digre telt kommer i tillegg til de vanlige kafeene, som ikke monner
stort når gromfisken skal feires.
Vel plassert, kanskje i
nærhetene av en lunende vedfyrt grill, med fisk i ei lefse, lapskaus
på en tallerken og en lokal ”staut” (øl) i den ene hånda og en
akevitter i den andre, kunne du i år lytte til trubadurer,
toradervirtuoser, gammeldansmusikk, dixieland-jazz, eller dundrende
dansebandrytmer.
Ikke rart at morgentrøtte
ansikter fra de mange bussene og hyttene fikk glød og farge etter
hvert som dagen skred fram.
Merkevare
En ekstra glede for fjell-opplendingene i
år, er at ”Rakfisk fra Valdres” er blitt godkjent og beskyttet
merkevare.
Konkurransen, merkevareprodusentene i mellom, er hard. Avstemming
foregår på flere måter. En SMS- konkurranse utropte Trøsvik gard som
vinner, mens man inne i selve fisketeltet utropte Noraker gård som
produsent av den beste rakafisken.
Rak og raka
Navnet, eller betegnelsen på rødmende,
gjæret ørret er tema på mange sterkt-luktende fester utover høsten.
Nå kan det da endelig avklares, proklamerer en undersøkelse
offentliggjort i avisen Valdres:
I de øvre Valdresbygdene heter det rakfisk, en betegnelse som
nå har spredd seg noe. I nabodalene og på flatbygdene, som
Ringerike, har navnet tradisjonelt vært rakafisk .
Åkkesom: Et populært innslag på
festbordene er, den ikke helt luktfrie, fisken fra fjellvann, elver
og opprettskummer, med ett og annet dansk innslag.
Om du liker den helt rak
(sterk), eller bare nærmest med en saltsmak; du finner den varianten
du vil ha utover høsten, ”i et utsalg nær deg”.
Rakafisk, både matretten og navnet, skal stamme helt fra vikingtida.
GJENFUNNET: Gjesteboka for Glatved Hotell for årene 1880
til starten av 1884 har befunnet seg i en husvegg i Drammen.
Fram i lyset
etter mange
år
Pikant historie bak gjesteboks mangeårige
forsvinningsnummer?
"Fremmedboka" for Glatvedts Hotell for årene 1880-1883
har befunnet seg i en husvegg i Drammen. Boka bevitner at mange
utlendinger fant veien til Hønefoss og mye trafikk fra ”Xiania”.
Dessuten: Litt mulig romantikk…
Hvem
var ”J. Lampeglass” fra Hurum, som overnattet på Glatvedt sammen med
sin frue og ”adjunkt Lampekuppel” fra Drammen fra 31.august til 1.
september 1880?
Pikanterier?
Svaret er vanskelig å
få. Navnene til personene fra nedre del av Buskerud fylke var neppe
deres egentlige.
Hva som kan ha foregått en sensommerkveld i 1880, i Hønefoss’
forlengst forgangne storhotell, kan man bare forsøke å gjette.
Sammen med herr Lampeglass og Lampekuppel med frue var det besøk fra
Bergen, Manchester, London og muligens hjemlige Kristiania, dersom
gammelmodig skrift tydes riktig.
Uskyldig moro? Noe som skulle skjules bak falsk fasade?
Fasjonabelt
Fremmedboken for
Glatvedt viser at Hønefoss har hatt mange utlendinger på besøk to
tiår før det 19. århundret ebbet ut.
Eksempelvis: I juni 1880 var Franklin F. Ray fra New York, samt Mr.
og Mrs. Harman fra Ohio, USA her, samtidig med Wilkinson fra
Yorkshire, Momms fra Dover og C. Hynand fra Paris.
Industrigrunnleggelse, eller kanskje planlegging av Bergensbanen,
som stod ferdig 29 år senere?
Hvis så var, kan det ha vært harde forhandlinger og overveielser,
for presten Musnaby fra England var også i nærheten!
Innimellom: Overnatting av reisende fra Sundvolden, Ådal og
”Hedemarken”.
I juli samme år var det fortsatt engelskbesetning av gjesterommene,
med Fordemann fra Berlin og professor Döring fra Sønderburg
(Danmark?) som andre internasjonale innslag.
I den gamle gjesteboka har faktisk de aller fleste sidene overvekt
av utenlandske innslag, noen noblere enn andre.
4. august: Le Baron Shusterschmid, Ministre l’Autrische (Østerrike).
Hongrie prés la Majesté le Roi de Suede et de Norvege. La Baronne de
Schusterschmid. Samtidig var Robert Welsch fra Philadelphia, USA på
besøk.
Det var også reisende med uleselige, håndskrevne navn fra Holland,
Hamburg, Glasgow og Stockholm.
Mr. Dunlop fra Edinburgh (samme navn som han som oppfant luftfylte
gummihjul) har vært innom. Likeså, blant en mengde
utenlandskklingende navn, reisende fra russiske St. Petersburg og
herr Hägele fra Prag (Praha).
Noen engelskmenn tok turen videre sjøveien over Sperillen på vei
vestover etter hønefossoppholdet.
Mange amerikanere var i Hønefoss de angjeldende årene.
Utvandrere på besøk i gamlelandet, kanskje?
Dokumentasjon
I vår tid dukker det
gjerne opp diskusjoner ved juletider om hvorvidt der er gangbart å
skrive engelskspråklige uttrykk som X-mas og Christmas når man mener
julehøytiden.
Problemstillingen er tydeligvis ikke helt ny: I 1880-årene var Chr.
Helgesen, Eddy Dycker, Sten Stensen med flere, hjemmehørende i
Xiania, i Hønefoss. Forkortelsen for stedsnavnet står for
hovedstaden, Christiania, eller Kristiania - begge deler brukt i
Glatvedts navneprotokoll.
Gjestelista fra hønefosshotellet kaster lys over en lite utsnitt av
olde-og tippoldeforeldrenes levetid, men skaper også spørsmål.
Fantasiskapende
Det skal ikke mye forestillingsevne til for å se for seg gjesteboka,
liggende i en sigar-røykfylt fordums resepsjon, med en sirlig
resepsjonist, med penn og blekk like i nærheten.
Så kom de anstigende da, gjestene.
Noen med hestedrosje, andre gående, eller med egen hesteskyss.
Noen kom sikkert med Drammensbanen, som var åpnet allerede i 1868.
Hva førte alle disse menneskene til Hønefoss?Hvorfor havnet
”Fremmedbogen” i en vegg i Drammen!
Var det herrene og fruene Lampeglass og Lampekuppel, eller andre som
syntes det kunne være greit at dokumentasjonen angående
hønefossoppholdet kom bort for ei tid?
Eller har historien en hverdagslig årsak; som at ombygging har
sørget for at boka ble kledd inn og borte, en gang for lenge siden?
Etter å ha
blitt gjenfunnet, har det historiske dokumentet vært i Hedmark, før
det nå har kommet i en Hønefoss-samlers varetekt.
I FORTIDENS SKYGGER: Hvem var herr og fru Lampeglass, og
adjunkt Lampekuppel?
De figurerer i Glatvedt hotells fremmedbok i august 1880.
Sov ikke
bort sommernatta
I fjor
sommer var Rune Runnestø innom alle Ringerike Turistforenings
skauleisposter på litt under to døgn, og var i grunnen ikke sikker på
om slikt skulle skje mer. Men i år: På’ n igjen.
Prøvelsene startet på selveste Sankthansaften,
litt etter midnatt.
Mens vi
fleste andre feiret Sankthans i godværet, med fotball-VM på
skjermene og alt det der, startet Rune Runnestø runden til Ringerikes
avkroker. I fjor klarte han runden med de 14 Skauleispostene på 47 ½
time. Målet nå er å slå fjorårstiden.
Prøvelsene startet litt etter midnatt. natt til
lørdag.
Det tok ikke
lang tid før SMS-ene begynte å tikke inn fra Runnestøs telefon: (Runnestø snakker vestlandsmål,
jeg skriver ned på østlandsk.)
Lørdag 24. juni
Natt til lørdag
klokka 00.40
- Da er Skaulei-smaratonen i
gang. Skal ikke sove bort sommernatta. Dugurdsnatten! Nå kommer jeg!
Natt til
lørdag klokka 3.04
Grensa mellom Ringerike og Krødsherad:
-
Hyggelig gjensyn med Dugurdsnatten. Det var som han stod og venta på
meg i den svale jonsoknatta.. Vi har sittet og mimret litt,
Dugurdsnatten og jeg. Ellers har jeg ikke tenkt så mye på om det
blir rekord. Har hatt nok med å holde meg våken! Tre timers søvn,
femten våkne før det, er kanskje ikke det beste utgangspunktet.Men
Dugurdsnatten mener det blir rekord.
Natt til lørdag
klokka 5.49
Holleia:
-Grønknuten
i fin
morgensol over Holleia. De to fjerneste postene er unnagjort. Nå er
oppvarmingsfasen over.
Lørdag
klokka 10.10
Øverst i Strømsoddbygda:
Rabben innenfor Buvatnet.
-
Puh, plutselig ble alt så vanskelig på denne etappen! Tung
og trøtt i hodet og vondt i et kne. Overlevelsesinstinktet har tatt
mer og mer av kontrollen. Bra å ha noen gode hjelpere. Borte ble
visjonen om rekord. Nå handler det om å sette en for framfor den
andre…
Lørdag klokka 11.38
Vidalen, parallelldal til øverste del av Ådal:
Kavringhatten er
inntatt.
-
Overlevelsesinstinktet har satt hodet og kneet på autopilot. Illusjonisten benytter anledningen til å legge begge hendene på
rattet, for at det skal se ut som om det er han som er sjefen. Så nå
er liksom visjonene kommet tilbake: Nå handler det om å stå på for
kongen, fedrelandet og Jonas Gahr Støre!
Lørdag
klokka 14.34
Strømsoddbygda igjen:
- Lagmannskolle er nådd!
Neste mål er Rustad kafe. Mat!
Lørdag
klokka 15.30
Sokna sentrum:
Runnestø påtreffes utenfor
Rustad kafe på Sokna, etter et måltid.
Vi drar sammen opp Rådalsveien til utgangspunktet for Blekkåsen,
skauleisposten med den flotte utsikten over Øvre Vælsvatnet, mellom
Sokna og Hallingby.Blekkåsen erobres i god stil
- Det gjør vondt i et kne, men ikke verre enn at det går an å overse
det, foreløpig.
Etterpå venter Gunhildåsen på Veme.
- Skulle kreftene holde, vil det være ønskelig å dra med seg
Urdhogget, på Holleia innenfor Drolsum i dag også.
Denne posten er egentlig medregnet på søndag men det er godt å ha
overtaket på fremdriftsplanen.
- Hvordan det går med kjøringen? Det er nesten det verste punktet.
Man blir trøtt, og stivner så veldig i kroppen!
Lørdag klokka
19.26
Veme:
- Frisk og svalende vind på Gunildåsen.
Lørdag klokka 22.14
Holleia:
- Mygg og vindstille på Urdhogget.
Søndag 25. juni
Søndag klokka 7.25
Fjøsvikfjellet Ytre Ådal:
-Fjøsvikfjellet i regn og tjukk skodde. Seig etappe.
Gårsdagen sitter i, til tross for fem timers søvn.
Søndag klokka 9.44
Viker i Ådal:
- Strandekollen. Liten og lett topp. Været har letnet litt.
Søndag klokka 13.29
Skollerudåsen i Ådal:
Haugbråtakollen. Luftig og fint.
Søndag kl 17.50:
Nordvest for Finstad, Nordmarka:
Journalisten møter supervandreren under Pershusfjellet. Det har
vært litt klunder med å finne posten opp på det seksjonerte
fjellplatået, Kneet som var vondt i går er bra dag. Motet er
bra. Humøret også. To poster igjen bare..
Søndag klokka 19.35:
Krokskogen, sør for Gyrihaugen:
Gyrihaugflaka. Alt er i godt gjenge!
Bare Gjertrussen igjen!
Har Trygve rett?
18.12.05
Trygve Berge (ikke i slekt med han som skriver
her på sida) har observert soloppgangen på to merkedager og har en
interessant hypotese.
- Ved vintersolverv (21.desember) står
sola opp over stedet der bronsealder-røysa på Krokskogens kant
ligger, sett fra Veigin. Ved vårjevndøgn (21.mars), står den opp
over Ringkollen, sett fra samme sted sier den geodesi-ansatte
ingeniøren ved Statens kartverk.
Berge funderer på om det kan være slik at bronsealderrøysa er blitt
plassert der den ligger, som et merke på at sola snur, sett fra det
viktige kultstedet Veigin.
- At solringen står opp over Ringkollen ved vårjevndøgn kan ha gitt
navnet til denne godt synlige høyden, sier Berge.
VINTERSOLVERV: Gryende soloppgang over Veigin.
LITT SENERE: Soloppgangen forgyller skyene, omtrent der
bronsealderrøysa ligger.
RØYSA: Bronsealderrøysa på Krokskogens brattkant.
Foto: Trygve Berge.
|
